Skip to main content
Vi har tidligere snakket om phishing … du vet, når du mottar en e-post som lurer deg til å gi fra deg personlig informasjon eller åpne et infisert vedlegg. I dag handler det om phishings lillebror, smishing … en trussel som vokser opp rett for øynene på oss!

​
Hva er smishing?

Navnet smishing er en sammensetning av ordene «phishing» og «SMS-meldinger». Det betyr rett og slett phishing via tekstmelding. Enkelt, men svært effektivt. Hvorfor? Nyere statistikk viser at vi blir mer forsiktige når det gjelder phishing. Og selv om nettkriminelle legger ned mye tid og krefter i å få søppelpost til å se svært troverdig ut, er vi oppmerksomme på faren og blir stadig mer årvåkne når vi åpner e-poster i innboksen. Når det gjelder tekstmeldinger, er det imidlertid helt annerledes. Det skyldes at vi har et uvanlig nært forhold til smarttelefonene våre. Vi bruker dem så mye at de nesten er en del av oss selv. Vi leser tekstmeldinger på farten, og svarer på 98 % av dem i gjennomsnitt! Det er en enorm forskjell sammenlignet med e-post (som vi notorisk sletter uten å engang se på, haha)!

​
Er tekstmeldinger mer pålitelige enn e-poster?

Og svindlerne er dyktige til å utnytte denne troen – omtrent 87 % av alle phishing-angrep mot mobile enheter bruker meldings-, spill- og sosiale medier-apper. Nettkriminelle forsøker å lokke oss via tekstmeldinger for å stjele personlig informasjon eller infisere smarttelefonene våre for å få tilgang til dem. Når de lykkes, kan de enkelt stjele pengene, informasjonen eller identiteten vår. Og hvis du bruker smarttelefonen til jobbrelaterte formål, kan smishere også få tilgang til virksomhetens kontoer eller informasjon. Det betyr enda flere problemer.

​
Typer smishing

Her er noen ulike eksempler på smishing:
  • Et uanmodet svar som inneholder din personlige informasjon (fødselsdato, personnummer, kontonummer) for å overbevise deg om at meldingen er ekte;
  • En lenke som tar deg til et nettsted hvor du blir bedt om å oppgi personopplysninger. Svært ofte opplyser slike meldinger om at du vil bli belastet for en bestemt tjeneste hvis du ikke gjør det;
  • En lenke for å laste ned en app (som vanligvis er skadevare );
  • En melding om overføring av penger til veldedighet eller til en utenlandsk aktør som trenger hjelp, ASAP [himling med øynene].
Men den mest lukrative formen for smishing til nå er bank-smishing . Den ser vanligvis ut som en tekstvarsling (angivelig fra «banken din») om at det er gjort en stor overføring fra kontoen din, og at du må ringe et bestemt nummer for å blokkere den falske overføringen. Hvis du ringer, blir du bedt om å bekrefte person- og bankopplysningene dine, og deretter forsvinner pengene dine raskere enn du rekker å legge på!

​
Slik beskytter du deg mot smishing

Det finnes noen fornuftige tiltak du kan ta for å unngå å bli utsatt for smishing:
  • Svar aldri på tekstmeldinger fra personer du ikke kjenner.
  • Svar aldri på tekstmeldinger fra et nummer som ikke ser ut som et vanlig telefonnummer, for eksempel 5000. Dette er det tydeligste tegnet på at det ikke er en tekstmelding, men en e-post sendt til telefonen din.
  • Ikke klikk på lenker du mottar i tekstmeldinger. Hvis de kommer fra en pålitelig kilde, bør du kontrollere om avsenderen faktisk har ment å sende dem til deg.
  • Ikke la deg friste av hastetilbud, for de er alltid et hackingforsøk!
  • Oppgi aldri personlig informasjon, som kontonummer eller PIN-kode til bankkortet, via tekstmelding. Hvis du mottar en slik forespørsel fra banken din, må du rapportere den umiddelbart ved å bruke bankens telefonnummer som du finner på nettstedet deres.
  • Ikke lagre kredittkortinformasjonen din på smarttelefonen.