> ## Documentation Index
> Fetch the complete documentation index at: https://docs.livingsecurity.com/llms.txt
> Use this file to discover all available pages before exploring further.

# Blogg – Phishing: Slik unngår du å bli lurt

> Phishing er den vanligste formen for sosial manipulering. Slik oppdager du en mistenkelig e-post, og hva du bør gjøre når en slik e-post havner i innboksen din.

Phishing er den vanligste formen for sosial manipulering – et fancy uttrykk for når en hacker finner på en veldig overbevisende historie for å lure deg til å gjøre noe for vedkommende eller gi tilgang til privat informasjon. [Faktisk sendes over 3,1 milliarder forfalskede e-poster hver eneste dag.](https://www.itgovernance.eu/blog/en/20-cyber-security-statistics-for-2022) Phishing skjer vanligvis via e-post, men du kan også bli utsatt for phishing via tekstmelding eller telefonsamtale (henholdsvis smishing og vishing).

Enten du la merke til det der og da eller ikke, har du helt sikkert mottatt mistenkelige e-poster før. Disse e-postene forsøker ofte å lokke deg til å klikke på en lenke eller åpne et vedlegg som infiserer enheten din med skadevare. Noen ganger er svindlerne utrolig frekke og ber deg rett ut om påloggingsinformasjon eller personopplysninger ( for en frekkhet! ). Vi skal straks se nærmere på andre typer phishing. Foreløpig fokuserer vi på svindel via e-post – det er tross alt den vanligste måten nettkriminelle gjennomfører phishing-angrep på.

EKSEMPEL: En «leverandør» sender deg en faktura for et kjøp, men vent litt ... noe virker mistenkelig. E-postadressen tilhører egentlig ikke leverandøren din – den ligner bare veldig. (amy\@companyname mot amyb\@c0mpanyname). Den er faktisk så lik at du ikke skjønte at e-postadressen var forfalsket før du, etter å ha lastet ned det vedlagte PDF-dokumentet, uforvarende hadde installert skadevare på enheten din – eller før den ekte leverandøren sendte deg sin faktura og du innså at du hadde betalt en svindler!

### Hvordan kan du være på vakt?

![Resource image](https://media1.giphy.com/media/U6Qzze3Mt90Ig/giphy.gif)

Nettkriminelle er utspekulerte og har mye øvelse i å spille skittent. Men du har makten til å beskytte organisasjonen din. Det er flere ting du kan gjøre for å unngå phishing-svindel:

* Stol på, men kontroller. Før du svarer på en e-post som ber deg laste ned noe eller dele informasjon, bør du dobbeltsjekke avsenderens identitet. Hvis «sjefen din» sender deg en e-post og ber deg overføre penger, bør du ringe vedkommende og få det bekreftet. Pass på å bruke et nummer du allerede har lagret, ikke et som står i den potensielt mistenkelige e-posten.

* Vær forsiktig med lenker og vedlegg. Ikke alle hyperlenker og vedlegg er skadelige, men dette er den vanligste måten svindlere lurer folk på. Før du klikker på en lenke, bør du holde musepekeren over den og kontrollere at mål-URL-en virker legitim. Hvis lenken er forkortet (for eksempel bit.ly- eller goo.gle-lenker), bør du være varsom, siden du ikke kan vite hvor den fører deg. På samme måte bør du aldri laste ned et vedlegg fra en kilde du ikke kjenner. Hvis du skal åpne et vedlegg, bør du holde musepekeren over filen og se hvilken filtype den har. Hvis det er en .exe-fil eller en filtype du ikke kjenner igjen, for eksempel .Ink – ikke åpne den! Hvis e-posttjenesten din tillater det, bør du virusskanne alle vedlegg. Til slutt: Hvis du har lastet ned en Microsoft Office-fil og programmet spør om du vil «aktivere makroer» eller «aktivere innhold» – ikke gjør det! Aktivering av makroer kan føre til at datamaskinen din blir kompromittert.

* Rapporter mistenkelige e-poster! Enten organisasjonen din har en «rapporter phishing»-knapp i e-postklienten, eller du må kontakte IT-avdelingen direkte, bør du varsle IT- eller sikkerhetsteamet i henhold til organisasjonens retningslinjer og rutiner for rapportering. Det er best å ikke videresende en mistenkelig e-post til IT (eller noen andre), fordi det kan utsette dem for risiko. Det siste du vil er at en intetanende kollega åpner nettopp den lenken eller det vedlegget du mistenker. Ring eller send dem heller en melding for å forklare hva som skjer og gi dem en forvarsel. Det kan også være lurt å legge ved et skjermbilde av e-posten du rapporterer.

![Resource image](https://media0.giphy.com/media/NQRInzn4sxtAyoU9ol/giphy.gif)

#### Bonustips! Unngå offentlig Wi-Fi når du jobber eksternt

Vær forsiktig med offentlige nettverk uten passordbeskyttelse. Dessverre er det veldig enkelt for en erfaren hacker å «forfalske» navn på Wi-Fi-nettverk. Det åpne nettverket kan hete «Starbucks», men er det egentlig det? En hacker kan gi et Wi-Fi-nettverk hvilket som helst navn!

Hvis du kobler deg til offentlige nettverk, bør du passe på å ikke logge inn på noen jobbkontoer. Hvis du logger inn på jobbkontoer på en hackers etterlignede nettverk, kan du gi vedkommende innsyn i alt du foretar deg.

Selv på et legitimt nettverk kan en nettkriminell bruke en offentlig Wi-Fi-tilkobling mot deg. Vær på vakt mot varsler om tilsynelatende kjente programvareoppdateringer (for eksempel fra Spotify eller antivirusprogrammet ditt) som dukker opp mens du er koblet til et offentlig nettverk . Dette kan være falske meldinger som en hacker har plantet for å få deg til å laste ned skadevare.

Hvordan kan du unngå slike Wi-Fi-angrep? Bruk alltid din egen personlige hotspot eller en VPN når du ikke kan bruke en pålitelig Wi-Fi-kilde.

### Kunnskap er makt!

Ved å lære mer om phishing-angrep rister du deg selv med kunnskapen du trenger for å avsløre de skumle aktørene. Selv noe som virker lite – som å rapportere en phishing-e-post til IT – kan bety mye for å holde selskapet ditt trygt. Å vite hva du skal se etter er en stor SEIER som fortjener å feires, så ta deg en kopp kaffe til. Det har du fortjent.

![Resource image](https://media0.giphy.com/media/qUjq6Qw51Ted3VgiVv/giphy.gif)


This documentation is built and hosted on [Mintlify](https://mintlify.com), a developer documentation platform.